Planets Forsidenom Tinka om Stratos Om Mie Bilder Filmer Linker

Hundene i mitt liv

 

Hundene i mitt liv

 

Har sett flere hundebloggere som har hatt en presentasjon av hundene som har tatt del i deres liv. Jeg tenkte nå at jeg skulle gjøre det samme.

 

Jeg har litt vanskeligere for å presentere det en andre ettersom mamma driver oppdrett, noe som igjen fører til at vi har hatt maaange hunder, og for å være ærlig, så er jeg ikke sikker på hvor mange som har stukket snuta si inn i mitt liv. Telte litt kjapt på det, og kom fram at det var rundt 20 hunder som har vært en del av livet mitt frem til nå. Noen sniker seg mer inn i hjerte en andre, og det er de jeg tenkte å presentere her.

 

 

 

 

Mamma og Shanty

 

Shanty

En bearded collie utenom det vanlige. Hun var vår, og mammas første hund. Vi fikk hun vel når jeg var 2-3 år? Hun var klok og snill. Og mamma tok flere priser med henne. Blant annet 2.plass individuelt i vm i lydighet, 1.plass lag i vm, europamester, norgesmester, ja hun tok det meste. Det ble en vane at hun vant:) Shanty levde til hun ble 12-13år? Hun er en hund som alltid kommer til å finnes i mitt hjerte.

 



Pepsi

 

Pepsi

Skulle bli den neste stjerna til mamma. En vakker brun bearded collie, som vi importerte fra England. Lydighetstreningen med henne ble tidlig lagt på is, hun trivdes best som familiehund, og hun ble liksom min:) Pepsi var det vi kalte ?dum og deilig?, hun så seg liksom ikke for på tur, så det hendte at hun plumpa, og falt gjennom sprekker. I Pepsi fantes det ikke noe vondt, hun elsket alle. Soveplassen hennes var nederst i senga mi, og der kunne hun godt ligge å strekke seg hele dagen. Pepsi levde lykkelig til hun ble 14år. Hun er vel en av de hundene som kom lengst inn i hjertet mitt?.vi var liksom bestevenner vi, pleide jeg å si.

 



foto: Heidi Billkvam

 

Nubben

Nubben ble den første Border collien vår. Han sjarmerer de fleste i senk, og han kan å tvinne meg rundt lillekloa hans. Han er til dags dato, den smarteste hunden jeg har møtt. Det virker som om han tenker langt frem, når han gjør noe, han har en plan. Det var med Nubben, mamma fikk øynene opp for gjeting, han skjønte liksom ikke greia med lydighet. Hvorfor gjøre ting flere ganger tenker han? Nubben lever fremdeles, men begynner å dra på åra. Han er 12 år nå, og begynner å bli stiv i kroppen. Men han er fremdeles like lur.

 



Mamma og Bolibompa i fin fvf

 

Bolibompa (BC)

Hun ble bare 5 år, men for en personlighet hun hadde. "Bolibompa med den store rompa", ble hun kalt. Hun døde av en svært sjelden sykdom, som gjør at nervene blir ødelagt og ikke kommer tilbake, mer vanlig på katter. Før hun døde hadde mamma rukket å komme på det svenske landslaget i lydighet, og skulle ha mange flere år igjen, trodde vi. Bolibompa elsket å klemme, og kunne stå lenge og bare forme seg inntil deg.

 



Vakre Vimsan, levde virkelig opp til navnet sitt:)

 

Vimsan (BC)

Vimsan mistet i jula. Da hun hadde kreft. Hun skulle blitt 13 år i februar, og hun var utrolig sprek, tross sin høye alder. De fleste spurte om hvor gammel valpen min var når jeg gikk på tur. Hun var med på lange turer og sykkelturer helt frem til hun ble syk. Hun bodde en periode hjemme hos meg og Tinka, men den siste perioden av livet sitt koste hun seg hjemme hos mamma og kjæresten Nubben.

 



 

Dette er de hundene som har betydd og betyr mest for meg, og som har fulgt meg i oppveksten. Selvfølgelig er jeg glad i de hundene som mamma har nå også, og jeg elsker mine egne hunder. Men jeg tror at hjertet har uendelig med plass, og ingen kommer til å ta plassen som disse hundene har, men det betyr ikke at jeg ikke har plass til nye.

 

Tinka og Stratos <3

 

Kategorier

Arkiv

hits